Videre fremgår det av rammeplanen at det ligger under barnehagens ansvar å sørge for at barn får et rikt og variert språkmiljø i barnehagen som kan gi barnet positive erfaringer med språk som kommunikasjonsmiddel og som verktøy for å utvikle ny innsikt og forståelse av samfunnet rundt seg (Kunnskapsdepartementet, 2006).

Til arbeidet med å vurdere barnehagens språkmiljø og enkeltbarns språkkompetanse, er det utviklet forskjellige språkkartleggingsverktøy som de ansatte i barnehagen kan bruke.

I Kristiansand kommune er det i løpet av 2016 utviklet en språkstandard som trår i kraft 1.1.2017 og som skal brukes av alle barnehagene i kommune. I tillegg til foreldresamtale, kartlegging av barnehagens språkmiljø og overgangsskjema fra barnehage til skole (rød-tråd skjema til skolen) har kommunen valgt å bruke TRAS som står for Observasjon av språk i daglig samspill (tidligere: Tidlig Registrering Av Språkutvikling – i tidlig samspill) (Ibsen, 2015) som kartleggingsverktøy av enkeltbarns språkferdigheter for å tidlig kunne avdekke behov for ekstra innsats med språkutviklingen. De barna som en skal kartlegge språkutviklingen til, er flerspråklige (barn med annet morsmål enn norsk) og alle barn som vekker bekymring i forhold til språkutvikling. For at barnehagen skal kunne bruke kartleggingsskjema TRAS må det foreligge skriftlig samtykke fra foreldrene (Kristiansand kommune, 2016; Kristiansandsbarnehagen, 2016).

TRAS blir brukt som kartleggingsverktøy i barnehagene i 90 % av kommunene i Norge. I tillegg er verktøyet utviklet med basis i forsking (Krisitansand kommune, 2016). Med bakgrunn i dette, og at Kristiansand kommune har valgt TRAS som et felles språkkartleggingsverktøy for kommunens barnehager, vil jeg i dette innlegget presentere og reflektere over TRAS.

Presentasjon av TRAS

TRAS er en systematisk observasjonsmetode for å følge språkutviklingen i daglig samspill for barn i alderen 2-5 år (Espenakk et al., 2012, p. 19).

TRAS er utviklet i et samarbeidsprosjekt mellom Bredtvet kompetansesenter, Statped Vest, Lesesenteret, Senter for adferdsforskning ved Universitetet i Stavanger og Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo (Espenakk et al., 2012).

Målet med språkkartleggingen er at en tidlig skal fange opp barn som trenger ekstra hjelp med språkutviklingen. I tillegg til dette er det meningen at verktøyet skal gi personalet i barnehagen økt kompetanse om barns språkutvikling og om hvordan en kan arbeide med språk i barnehagen (Espenakk et al., 2012; Statped, 2016).

TRAS består av et observasjonsskjema som skal gi et visuelt bilde av barnets språk- og samspillsferdigheter, en fagbok med lydbok og en tiltaksperm/ideperm (Ibsen, 2015).

Etter at TRAS ble utgitt i 2003 er det kommet flere offentlige stortingsmeldinger og offentlige utredninger (NOU) som har hatt som formål å utrede betydningen av språk og tidlig innsats for god språkutvikling (Espenakk et al., 2012).

TRAS bygger på forskningsbasert teori og et sosiokulturelt læringssyn inspirert av den russiske psykologen Lev Vygotsky. Det vil si en teori om at mennesker utvikler seg best i interaksjon med andre (Espenakk et al., 2012). Videre er det et prinsipp i TRAS at en ser på barnets nærmeste utviklingssone. Også dette er hentet fra Vygotskys teori der en skiller mellom barnets faktiske utviklingsnivå og det potensielle utviklingsnivået. Området mellom disse nivåene kalles den proksimale utviklingssonen (Gulbrandsen (red.), 2014).

Gjennom at den voksne tiltrer situasjonen som et støttende stillas for barnet vil den voksne kunne mediere barnets utvikling (Espenakk et al., 2012). Medieringsforløpet fremgår av følgende modell:

Modellen viser hvordan en voksen, eller et annet barn, kan modellere en handling hvor barnet deretter imiterer denne handlingen. Gjennom samhandling og gradert støtte vil barnet kunne oppleve å mestre nye ferdigheter (Espenakk et al., 2012). Det å sette ord på aktiviteten og handlingen er viktig da dette bidrar til å utvide barnets ordforråd, konkretisere aktiviteten og hjelper barnet til å lage indre bilder (ibid).

TRAS-skjema, som fremgår av bildet under, brukes i kartleggingen av språkferdighetene til barn i alderen 2 til 5 år. Skjema inneholder felter på åtte ulike områder som en anser som sentrale i forhold til å kunne få en helhetlig vurdering av barns språkferdigheter. De åtte områdene er videre oppdelt i tre der det blå området inneholder spørsmål som relaterer seg språkets bruksside og som handler om samspill, kommunikasjon og oppmerksomhet. I det røde området har en spørsmål relatert til språkforståelse og språklig bevissthet, språkets innholdsside. I det grønne området har en spørsmål knyttet til språkets formside. Her er det spørsmål i skjema i tilknytning til uttale, ordproduksjon og setningsproduksjon (Espenakk et al., 2012).

Spørsmålene i TRAS er forankret i teori (Espenakk et al., 2012). Håndboken som hører til språkkartleggingssystemet gir en omfattende innføring i hvordan kartleggingen skal gjennomføres og hvordan de forskjellige spørsmålene skal forstås. Systemet forutsetter at den som skal bruke skjema setter seg nøye inn i håndboken og at det er pedagogisk personell som utfører kartleggingen. Videre oppfordrer håndboken til at personellet i barnehagen samarbeider om språkkartleggingsarbeidet og at de jevnlig er i dialog med hverandre. Dette for å sikre en felles forståelse og tolkning av spørsmålene i verktøyet. Håndboken til TRAS er på 139 sider og er et samarbeidsprosjekt mellom syv høyt kvalifiserte fagpersoner med fagfelt knyttet til språk, språkutvikling, pedagogikk og psykologi. De har i tillegg til å gi en omfattende innføring i hvordan språkkartleggingssystemet skal forstås og brukes, gitt en grundig og faglig innføring i tema knyttet til barns språkutvikling. Dette også relatert til barn i forskjellige aldre og med forskjellig bakgrunn og utfordringer (ibid.).

I arbeidet med språkkartleggingsverktøyet skal det i tillegg til skravering av forskjellige felt i skjema, fylles ut med kommentarer knyttet til vurderingen av barnet. Håndboken sier at en aktiv bruk av kommentarfeltene er viktig for å få et godt resultat (Espenakk et al., 2012). Et annet viktig moment er at kartleggingen skal skje i naturlige hverdagssituasjoner der barnet opptrer i samspill med andre (ibid). Dersom brukere av verktøyet setter seg inn i håndboken på en slik måte som forutsatt, vil gevinstene av bruken ikke bare være en språkkartlegging av barnet, men også en styrking av den faglige kompetansen og læringsmiljøet i barnehagen. TRAS finnes både i papirvariant, digitalt og som en app.

Styrker og svakheter ved TRAS

Debatten omkring bruk av språkkartleggingsverktøy i barnehagene skaper engasjement. Selv om kartleggingsverktøyene er mange og varierer i forhold til hvordan de er bygd opp og hvordan de skal brukes, så går mye av argumentasjonen vedrørende styrker og svakheter ved språkkartleggingsspørsmålene ut på det samme.

I 2010/2011 gjennomført Kunnskapsdepartementet en vurdering av forskjellige verktøy som brukes i kartleggingen av barns språk (Kunnskapsdepartementets ekspertutvalg, 2011). I denne vurderingen inngår også TRAS som et av åtte kartleggingsverktøy som ekspertutvalget var bedt om å vurdere. Når det gjelder TRAS, og som også er relevant for andre tilsvarende verktøy, blir det satt spørsmålstegn blant annet ved verktøyets validitet (ibid). Blant annet vises det til et valideringsstudie av TRAS der verktøyet ble sammenlignet med andre anerkjente språkkartleggingsverktøy (TROG-G og BPVS II). Konklusjonen av denne studien

…..”peker i retning av at TRAS måler det den er ment å måle, nemlig ulike aspekter ved barns språklige utvikling”.

(Espenakk et al., 2012; Kunnskapsdepartementets ekspertutvalg, 2011, p. 136).

Ordvalget ”peker i retning av” antyder en viss usikkerhet i forhold til om TRAS måler det som det er ment å måle eller ikke. Ekspertutvalget konkluderer med at verktøyets validitet, reliabilitet og troverdighet ikke er tilfredsstillende (Kunnskapsdepartementets ekspertutvalg, 2011). Videre konkluderer utvalget med at verktøyet heller ikke kan benyttes i kartleggingen av minoritetsspråklige barn eller barn med nedsatt funksjonsevne. På den annen side mener de det er positivt at barna involveres i kartleggingen og at dette kan være gunstig for barna. Utvalget konkluderer med at TRAS kun anbefales brukt dersom en tar hensyn til de forholdene som utvalget omtaler som kompliserte (Kunnskapsdepartementets ekspertutvalg, 2011).

Doktorgradsstudent ved Lesesenteret, Elisabeth Brekke Stangeland, har i Dagsavisen 9.11.2015 et innlegg vedrørende språkkartleggingsverktøy. I innlegget redegjør hun for hva debatten rundt språkkartleggingsverktøy går ut på. Hennes vurderinger i saken oppsummeres som følger:

For det første kritiseres det at barns settes i bås. For det andre kritiseres språkkartleggingsverktøy fordi barnehagelærere bruker mye tide på språkkartleggingen i en hverdag hvor deres tid er presset fra før. Blant annet frarøver dette barnehagelæreren viktig tid med barna. Det er også argumentert for at en ikke ønsker fokus på kunnskapsmål i barnehagen og at det foreligger en risiko for at barnehagene gjennom systematisk kartlegging av barn blir for ”skolsk” (Stangeland, 2015).

På den annen side er andre, herunder forskere både nasjonalt og internasjonalt, positive til kartleggingsverktøyene og mener at gjennom et systematisk og målrettet arbeid med kartlegging, vil en kunne fange opp barn som sliter med språkutviklingen og gi dem bedre oppfølging enn om de ikke hadde blitt oppdaget (Stangeland, 2015). Stangeland hevder at et godt og forskningsbasert kartleggingsverktøy vil gi barnehagens personell ytterligere kompetanse og bevissthet rundt sitt arbeid og ansvar knyttet til barnets språkutvikling. Dette slik at det er til gode både for barnet og for det arbeidet som utføres (ibid.). Videre viser Stangeland til en undersøkelse gjort blant barnehagelærere vedrørende deres syn på språkkartleggingsverktøy der det konkluderes med at når pedagogen hadde fått satt seg grundig inn i verktøyet så oppleves bruken positiv både i forhold til utbytte for barna og for deres egen opplevelse av yrkesutførelsen (ibid).

I et innslag i Dagbladet Kultur 15. mars (Pettersvold & Østrem, 2012a) og 17. april (Pettersvold & Østrem, 2012b) fremhever forfatterne at det er god butikk for produsenter av språkkartleggingsverktøy at barn blir kartlagt. De hevder også at betegnelser som mestrer og mestrer ikke gir misvisende katalogisering av barn da normal-illusjonen er for smal og vanskelig å fastsette (ibid).

Av NRK.no fremkommer det en artikkel der blant annet doktorgradsstipendiat ved institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Jon Kaurel, uttrykker bekymring for at barn i barnehagealder settes i bås. Han mener det forringer både barndommen og barns muligheter for god utvikling dersom de tidlig plasseres i ”mestere/mestrer-ikke-kategorier” (Bulai, Sandvik, & Clausen, 2014).

Etter min oppfatning mener jeg at språkkartleggingsverktøyet TRAS kan være positivt å bruke i barnehagen. Dette med begrunnelse i at jeg mener at det vil gi barnehagens personell et høyrer faglig fokus på tematikk knyttet til barns språkutvikling og hvilke faktorer som har betydning for god språkutvikling. Dog mener jeg at en i bruken skal løsrive seg fra å holde for stort fokus på selve kategoriseringen og tolkningen av vurderingsskjema da dette etter min oppfatning innehar for stor risiko for feiltolking. Jeg mener at en skal bruke verktøyets positive sider, men legge stor vekt på sin egen tolkning og opplevelse – uavhengig av skjema.

Når barnehagelæreren opplever at det er nødvendig å be om hjelp med barn som en mener trenger ekstra støtte i språkutviklingen, er det viktig at de reagerer på denne opplevelsen. Dog kun i de tilfeller da en føler det er riktig etter egen vurdering. Dette med begrunnelse i at jeg mener det også kan være negativt for både foreldre og barn å få merkelappen ”ikke god nok” hvis dette gjelder forhold som ville gått seg til i løpet av kort tid. Barn i barnehagealder har stort potensiale for å lære og utvikle seg raskt. En skal også huske at det er rom for å være forskjellig og at det finnes mange forskjellige varianter av god nok. En må dog sørge for at barn som trenger hjelp får det, og jeg mener at økt bevissthet rundt språkutvikling vil ha god effekt i forhold til at dette blir bedre ivaretatt.

Bruk av språkkartleggingsverktøy generelt i barnehagens språkarbeid

Det finnes et stort antall språkkartleggingsverktøy tilgjengelig på markedet. Blant annet finner vi TRAS, Minokart (lokalt verktøy for Kristiansand kommune for vurdering av språk blant minoritetsspråklige barn), Se Meg Observasjonsskjema, Språkpermen, Språk 4, Sats, ASQ, Reynells språktest, Alle med, Lær meg norsk før skolestart for å nevne noen. Blant disse verktøyene fins det også noen som setter fokuset på barnehagens språkmiljø og pedagoger og personells arbeid og fokus i forhold til barns språkutvikling.

Når en skal arbeide med språkkartleggingsverktøy i barnehagen mener jeg det er viktig at denne bruken bidrar til å øke den faglige bevisstheten og kompetansen rundt språk og språkutvikling generelt slik at personalet blir bedre egnet til å iverksette tiltak i de tilfeller hvor det er behov for det. Med basis i forutsetningen om at en skal bruke språkkartleggingsverktøy i barnehagen, mener jeg det er viktig å gjøre seg opp en status i forhold til barnehagens eksisterende arbeid og praksis i forhold til dette. Til denne kartleggingen finnes det forskjellige egenvurderingsverktøy barnehagen kan bruke. Blant annet har Utdanningsdirektoratet utviklet et refleksjonsverktøy for vurdering av barnehagens språk og språkmiljø (Utdanningsdirektoratet, 2015). I tillegg til informasjon, mål- og tiltaksark, veilederen Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat (Utdanningsdirektoratet, 2013), finnes også et skjema som barnehagen kan fylle ut og som har til hensikt å bevisstgjøre barnehagens personell om egen praksis i barnehagens språkarbeid. I skjema finnes vurderinger knyttet til barnehagens arbeid med språkmiljø og språkstimulering, barnehagens arbeid med dokumentasjon og vurdering av språk, barnehagens kunnskap om språktilegnelse, flerspråklighet og språkforsinkelser/språkvansker samt samtaler om språk (Utdanningsdirektoratet, 2015).

Dersom denne egenvurderingen gjennomføres i barnehagen av personell som er faglig oppdatert innen språk og barns språkutvikling, mener jeg en har et faglig forankret utgangspunkt for å arbeide videre med språkkartleggingsverktøy på en god måte. Egenvurderingsskjema har også den effekt at det gir gode innspill til hvordan en burde jobbe i barnehagen for å ha et godt læringsmiljø for god språkutvikling.

Når jeg viser til at personell skal være faglig oppdatert er det blant annet nødvendig at de kjenner til hvordan barns språk utvikles og hvilke aktiviteter som fremmer barns språkutvikling. Herunder kan nevnes:

• allsidig samtale og dialog
• høytlesing og samvær omkring tekst
• forskjellig typer lek
• musiske aktiviteter

(Høigård, 2015).

Av rammeplanen fremgår det at alle barn i barnehagen skal oppleve høytlesing daglig (Kunnskapsdepartementet, 2006). Gjennom høytlesing og litteratur får barnet utvidet sitt ordforråd og de får erfaring med verden omkring seg. Dette er bare noen av fordelene høytlesing fører med seg for barns språkutvikling (Sandvik & Spurkland, 2013).

Som det fremgår av brukerveiledningen til TRAS skal språkkartleggingen foregå i daglig samspill (Espenakk et al., 2012). Av Høygårds (2015) punkter fremgår også lek som en sentral aktivitet i barns språkutvikling (Høigård, 2015). I lek vil barnet ofte gå inn i en rolle som ligger utenfor de rammer som barnet lever i til vanlig. I lekrollen kan barnet være et hode høyere enn seg selv og dermed skape sin egen utviklingssone der tilegnelsen av nye ord og uttrykk kan bli relevant (Gulbrandsen (red), 2014).

Med dette ønsker jeg å understreke at god kunnskap om språk, barns språkutvikling og barnehagens språkmiljø er sentralt dersom en ønsker arbeide godt med barns språkutvikling i barnehagen. Ved en god bruk av språkkartleggingsverktøy mener jeg at en skal bruke verktøyet som en kilde til å utvikle faglig bevissthet hos barnehagens personell på områder som handler om hva en skal være oppmerksom på i forhold til barns språkutvikling og på hvilken måte en kan tilrettelegge for best mulig språkmiljø i barnehagen.

I tillegg er det viktig å ha kunnskap om de kritiske innvendinger som finnes mot språkkartleggingsverktøy, og holde fokus på at bruken skal gi positiv effekt for hvert enkelt barn og for barnehagens læringsmiljø som helhet. Med disse to aspektene ivaretatt mener jeg en kan få til et godt bruk av språkkartleggingsverktøy i barnehagen. Et pålegg om å bruke språkkartleggingsverktøy i kombinasjon med de risikoforhold en står ovenfor, vil kunne gi en synergieffekt i form av økt faglig oppmerksomhet samtidig som en har et verktøy for å fange opp enkeltbarn som trenger ytterlige oppfølging i forhold til språktilegnelse.

Litteraturliste

Bulai, E. M., Sandvik, S., & Clausen, S. S. (2014). Frykter språktest setter barnehagebarn i bås. Retrieved from https://www.nrk.no/norge/advarer-mot-spraktest-av- smabarn-1.11530365

Espenakk, U., Frost, J., Færevaag, M. K., Horn, E., Løge, I. K., Solheim, R. G., & Wagner, Å. K. H. (2012). TRAS. Observasjon av språk i daglig samspill. Oslo: Lesesenteret og Senter for adferdsforsking ved Universitetet i Stavanger og Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Gulbrandsen (red.), L. M. (2014). Oppvekst og psykologisk utvikling – Innføring i psykologiske perspektiver (Vol. 6). Oslo: Universitetsforlaget.

Høigård, A. (2015). Barns språkutvikling muntlig og skriftlig. Oslo: Universitetsforlaget.

Ibsen, H. (2015). Bokanmeldelse TRAS – «Vent og se er over og ut!». Psykologi i kommunen, 3, 41 – 44.

Info Vest Forlag. (2013). TRAS. Education App. Retrieved from https://itunes.apple.com/us/app/tras/id762092995?mt=8

Krisitansand kommune. (2016). En språkstandard for barnehagene i Kristiansand.

Kristiansand kommune. (2016). Veiledning Språkstandard for Kristiansandsbarnehagen.

Kristiansandsbarnehagen. (2016). Språkstandard – TRAS digital – en del av standarden for språk i Kristiansand ? Retrieved from http://krsbarnehager.blogspot.no/2016/10/sprakstandard-tras-digital-en-del- av.html

Kunnskapsdepartementet. (2006). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet Retrieved from https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/reg/2006/0001/dd d/pdfv/282023-rammeplanen.pdf.

Kunnskapsdepartementets ekspertutvalg. (2011). Vurdering av verktøy som brukes til å kartlegge barns språk i norske barnehager. Oslo Retrieved from https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/barnehager/rapp orter-og-planer/ekspertgruppe/vurdering_av_verktoy_2011.pdf.

Pettersvold, M., & Østrem, S. (2012a). Barn som mestrer – og ikke mestrer. Dagbladet kultur. Retrieved fromhttp://www.dagbladet.no/2012/03/15/kultur/debatt/kronikk/oppdragelse/barnehager/20693083/

Pettersvold, M., & Østrem, S. (2012b). Sant og usant om språkkartlegging. Dagbladet kultur. Retrieved from http://www.dagbladet.no/2012/03/15/kultur/debatt/kronikk/oppdragelse/ba rnehager/20693083/

Sandvik, M., & Spurkland, M. (2013). Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen: Cappelen Damm Akademisk.

Stangeland, E. B. (2015). Kartlegging eller ikke kartlegging, er det dét som er spørsmålet? Retrieved from http://lesesenteret.uis.no/om- lesesenteret/aktuelt/kartlegging-eller-ikke-kartlegging-er-det-det-som-er- sporsmalet-article100248-12719.html

Statped. (2016). TRAS. Retrieved from http://www.statped.no/fagomrader-og- laringsressurser/finn-laringsressurs/sprak-og-tale/tras/

Utdanningsdirektoratet. (2013). Språk i barnehagen – Mye mer enn bare prat.

Utdanningsdirektoratet. (2015). Språk og språkmiljø – Refleksjonsverktøy. Retrieved from http://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/barnehagens- innhold/sprak2/sprak-og-sprakmiljo-refleksjonsverktoy-barnehagen/